Offisiell åpning av Butterfly House 2. november 2008 

Øyvind Sandvik fra Familievernkontoret i Sør-Trøndelag var til stede under åpningen av Butterfly House i Paarl den 2. november

Vår del av denne historien skriver seg fra studieturen kontoret hadde til Cape Town og Paarl for tre år siden. Vi ble utfordret på være med å bidra til realiseringen av et dagsenter for barn og ungdom i en township i utkanten av Paarl. Det var mye positivt helsearbeid på gang for voksne, men en hadde et sterkt ønske om å gi noe mer konkret til distriktets barn og ungdom.

Et halvår senere kunne vi overrekke Elize Morkel en sjekk på 500.000 takket være sponsorer og private givere i Trondheim og Midt-Norge. Men det var bare begynnelsen. Innsamlingen har vært overveldende, særlig takket være sponsorene. Da byggingen etter mange og omstendelige godkjenningsprosesser omsider kunne komme i gang på etterjulsvinteren i år, var det klart at det kunne fullfinansieres gjennom bl.a. midler fra Norge. Noe av det virkelig spennende i denne prosessen, er at håndverkere fra en sponsor i Trondheim har reist nedover i mindre grupper og bidratt praktisk. Imidlertid er opplevelsene av å stå sammen, vært minst like viktig og bidratt til holdningsendringer.

Det blir ikke bare et fjernt prosjekt, men noe en står nært ved å ha møtt noen av barna i nabolaget som har sett fram til denne ”oase av håp” midt i en utrygg hverdag.

Kontoret ble invitert til åpningen sammen med representanter for hovedsponsorene. Det ble en flott dag! Plaketten ved inngangspartiet som ble avduket av Ivar Koteng, bærer teksten ”Hope has wings” – et motto som hele festdagen var preget av.

Barna fikk være med å prege festen – de utfoldet seg i afrikansk glede gjennom sang og dans.

Det var hilsninger og gaveoverrekkelser fra ulike lokale støttespillere og representanter for sør-afrikanske myndigheter. Kontoret bidro med et beløp til innkjøp av leker til senteret.

Etter deilig bespisning fikk vi omvisning på bygget som ser ut til være svært funksjonelt  og solid i forhold til lek, utfoldelse, undervisning og et trygt sted å være for barn og ungdom i nærmiljøet. Inntrykket var at en har fått til mye for begrensede midler. Bildene er et forsøk på illustrere dette, selv om det er en utfordring å gjengi stemningen på en slik dag. Imidlertid var det fantastisk å komme tilbake nå tre år senere å se at planene hadde blitt en realitet – ja det overgikk alle forventinger.

Da vi fikk anledning til å være med ut i townshipen flere dager i uka som fulgte, vakte det stor begeistring når vi spurte barn og ungdom om de hadde hørt om Butterfly House. Gledesutbruddene fra disse skolejentene var svaret på det!
Det gjenstod noen praktiske detaljer med tlf.linjer etc, men i disse dager noen uker senere er huset i ferd med å fylles av barn og ungdom. En ønsker å bruke litt tid på å finne en form sammen med brukerne.

Vi vil komme tilbake med mer om driften, når vi er kommet et stykke ut i 2009. Det er hevet over enhver tvil at bygget og funksjonen det er tiltenkt, har alle gode forutsetninger for å bli det som er planen – en trygg øy for barn og ungdom som lever i en sammenheng hvor kriminalitet, brutalitet, aidssyke og hiv-positive preger hverdagen.

De ansvarlige på Drakenstein hospice hadde en visjon og gjorde rett i å utfordre oss på kontoret. Det har vært spennende å se hvordan vi knyttet nye forbindelser og hvordan det har smittet fra en sponsor til en annen. Det verserer allerede planer for å gå sammen om nye sentre, men tida får vise – om det kan bli en realitet.

Vi har fått se at det nytter og at håp har vinger. Det er knyttet bånd mellom Norge og Sør-Afrika som det blir spennende å følge videre.
Vi tror det allerede har betydd en forskjell ikke bare for oss ansatte, men også for våre klienter – direkte og indirekte. Solidaritetsarbeid får konsekvenser både på mikro – og makroplan.