Barn som vitne til vold i familien

Domestic strife has lifelong effects on children
Physical violence in the family probably blights the lives of more people than all genetic disorders
put together, yet research on the issue has struggled to achieve scientific legitimacy.
David Hall and Margaret A Lynch: BMJ, May 1998; 316: 1551 - 1560 

Regjeringen anser vold i nære relasjoner som et alvorlig samfunnsproblem som lenge har blitt usynliggjort og bagatellisert. Barn er i en særlig utsatt posisjon. og Nyere forskning viser at barn rammes både direkte og som følge av at de er vitne til vold. For barn kan det å oppleve vold i familien ha livslange skadevirkninger. Barna er den svakeste part i en familie og særlig i familier med vold. Mest av alt trenger barn at volden stopper, men mange barn vil også trenge hjelp til bearbeiding av sine traumatiske erfaringer

Barne og likestillingsdepartementet bevilget i perioden 2004-2006 midler til prosjektet ”Barn som lever med vold i familien ” for å styrke hjelpeapparatets kompetanse om vold mot barn i nære relasjoner. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold i Oslo og Telemark og Senter for Krisepsykologi i Bergen. Kunnskapsutvikling i og -formidling til familievernet var i fokus i prosjektperioden 2004-2006.

Kirsten Snersrud og Kristin Dahl ved Familievernkontoret i Sør-Trøndelag har bidratt i prosjektet gjennom sitt arbeid med «Barn som vitne til vold» (2002-2006).  De har utviklet et behandlingsopplegg for barn som har vært vitne til vold i familien. Barna får fortalt om og bearbeidet sine traumer gjennom samtaler. Andre søsken og omsorgspersoner er også med.  

Dette arbeidet har resultert i en behandlingsmanual som kan brukes av andre instanser. Manualen retter seg mot fagpersoner instanser og fagpersoner som arbeider med barn innenfor dette feltet. Behandlingsmanualen kan lastes ned her.

Dersom du ønsker mer informasjon om prosjektet, ta kontakt med Kirsten Snersrud på telefon 73 99 05 00 eller e-post .

Tilbud til etterlatte etter selvmord.

Fra 2001 til 2003 gjennomførte Eva Irgens og Agnar Meling  ved kontoret et prosjekt med midler fra Helsetilsynet. Prosjektet var et tilbud til familier der en i familien hadde tatt sitt liv. 15 familier var med på dette prosjektet. Fremdeles er det flere familier med samme historie som har kontakt med kontoret.

Agnar Meling tok i 1992 hovedfag i sosialt arbeid med en oppgave om barn hvis fedre som tok sitt liv. Meling publiserte en artikkel om "Den etterlevande familien" i tidsskriftet Suicidologi 1999, vol. 4, nr. 2. Artikkelen bygger på Melings hovedoppgave i sosialt arbeid og erfaringer fra møter med etterlatte etter selvmord.