Kirkens Familievern fyller 50 år

Kirkens Familieverns 50-årige historie har sitt utspring i et ønske om å hjelpe par og familier – midt i selve livet. Med begge bena godt plantet i bakken og med blikk for den enkelte, ønsker vi fortsatt å være akkurat der – sammen med medmennesker midt i det sårbare, uforutsigbare og krevende menneskelivet.

Et kort tilbakeblikk

Kirkens Familievern er interesseorganisasjonen for de kirkelige familievernkontorene i Norge. Familievernkontoret i Sør-Trøndelag er tilknyttet Kirkens Familievern.

Bakgrunnen for Kirkens Familievern (KF)

Forløperen for KF går helt tilbake til 1939 da en gruppe leger og prester etablerte Kristen Hjelp. Disse mente at kirken ikke bare måtte diskutere og protestere – den måtte handle og selv ta initiativ til opplysningsarbeid og hjelp til par som levde i vanskelige samliv. Hjelpen ble gitt i form av personlig veiledning og råd, gjennom foredrag og ved utgivelse av ulike brosjyrer – hele 14 i tallet som ble trykket i mer enn 100 000 eksemplarer.

Gruppa engasjerte seg i utgivelse av lærebøker for skolen og arrangerte kurs for forlovede og nygifte. I tillegg besvarte de en rekke skriftlige henvendelser fra hele landet.

I 1952 åpnet det første rådgivningskontoret i Oslo med åpningstid to kvelder i uka. Det var tydelig behov for kontoret, og folk kom fra ulike deler av landet for å få hjelp. Kontoret ble betjent på frivillig basis av prester og leger som var med i Kristen Hjelp.

Oppstart av landets første familievernkontor

Våren 1957 ble det etablert et samarbeid mellom Kristen Hjelp-gruppa og Norsk menighetsinstitutt med sikte på å opprette et familierådgivningskontor i Oslo.

Menighetsinstituttet overtok ansvaret for kontoret på betingelse av at Kristen Hjelp fortsatt skulle gi faglig og økonomisk bistand.
Albert Assev ble 1. oktober 1957 ansatt som leder av Norsk Menighetsinstitutts familierådgivningskontor, og det første familievernkontoret her i landet var i gang. Høsten 1957 mottoi kontoret sine første klienter, mens den offisielle åpningen var 15. januar 1958. Helsedirektoratet, med Karl Evang i spissen, fulgte etter, og i 1959 kom det første statlige kontoret med prøvedrift i Steinkjer og noe senere i Bodø.

Da Norsk menighetsinstitutt ble nedlagt i 1962, ble familierådgivningskontoret knyttet til Oslo bispedømmeråd. I juni 1965 ble kontoret godkjent av Helsedirektoratet som familievernkontor og definert som en sosialmedisinsk virksomhet. I tillegg til Albert Assev som adm. leder, fikk kontoret en medisinsk leder og ble knyttet til Helserådet (Statsfysikus i Oslo). Etter etableringen i 1957 økte antall KF-kontorer. På1990-tallet utgjorde de 30 KF-kontorene halvparten v landets familievernkontoret – fra Kirkenes i nord til Kristiansand i sør. I dag består KF av 22 kontorer som til sammen utgjør 1/3 av familievernet i Norge. 

Etablering av KF sentralt

Etter hvert vokste det fram et behov for å styrke og koordinere arbeidet ved KF-kontorene. I 1967 ble KF sentralt opprettet. Kontorene valgte et landsstyre og Albert Assev ble ansatt som generalsekretær.

Foruten å representere kontorene overfor sentrale myndigheter, har KF vært en betydelig pådriver for å styrke og utvikle fagfeltet.

KF har:

• Startet Nordens eneste tidsskrift for familieterapi: ”Fokus på familien” i samarbeid med Modum Bad (1972/1973)
  
• Etablert og driftet landets første familieterapiutdanning i 20 år frem til den ble overdratt og videreført Diakonhjemmet Høgskole
  
• Etablert og driftet Ettårig videreutdanning for prester og andre som jobbet med par og familier
  
• Produserte kortfilmen ”Prevensjon med ansvar”. Filmen ble brukt i grunnskolen gjennom mange år.
  
• Produserte samlivsfilmen ”Merete og Lars”
  
• Arrangert internasjonale konferanser for familieterapeuter
  
• Tatt initiativet til kompetansekatalog og statistikk for familievernet.

Faglig utvikling

Gjennom de første 30 årene utgjorde parsamtalene vel 70 % av samtalene. De resterende 30 % var samtaler med enkeltpersoner og hele familier.

KF har siden starten vært opptatt av at arbeidet skulle være solid faglig forankret. I starten var arbeidet inspirert av Carl Rogers ”ikke dirigerende metode” og fra sosialt arbeid ”case work”. Senere fulgte ne periode med gestaltterapi og transaksjonsanalyse – kommunikasjonsteori, strukturell familieterapi og systemisk tankegang.

En sterk faglig forankring, høy kompetanse og evne til nytenkning har preget organisasjonen fra starten og frem til i dag.

KF har i alle år hatt fokus på forbyggende familiearbeid. Det være seg gjennom foredrag, undervisningsopplegg for ungdomsskoler og videregående skoler og samlivskurs.

KF er seg også bevisst at det daglige kliniske arbeidet har en viktig forebyggende side. Gjennom tidlig intervensjon er det mulig å hindre at familiens utfordringer utvikler seg til barnevernssaker, psykiatriske problemer, vansker knyttet til rus, psykosomatiske lidelser mv.

Økonomi

Den første tiden var økonomien usikker. I tillegg til støtte fra Norsk menighetsinstitutt og gruppa knyttet til Kristen Hjelp, ble virksomheten finansiert ved frivillig innsats, innsamling av penger gjennom kirkeofringer, loppemarkeder, basarer osv.

I 1965 ble kontorene offentlig godkjent. Dette berettiget til trygderefusjon og det var egne takster for parsamtaler, familiesamtaler, gruppevirksomhet mv. På 1980-tallet ble stykkprisbetalingen via trygdesystemet frafalt, og man fikk dekket opp til 75% av utgiftene via statlige rammetilskudd.

I dag drives KF-kontorene på grunnlag av driftsavtaler inngått med staten v/ den regionale Bufetat og det enkelte KF-kontors styre.

Årlig gir KF-kontorene hjelp til ca 12 300 par og gjennomfører ca 4 800 meklinger. Antall henvendelser er økende.

Artikkelen er forfattet av mangeårig generalsekretær i Kirkens Familievern Stein Hardeng. Hans kilder er samtaler med og artikler skrevet av Albert Assev samt erfaring fra ulike roller i KF siden 1976.